Kira var selvfølgelig med meg til barndomsparadiset Ula igår! Ho hadde aldri vært på en sandstrand ved sjøen før……
Først var ho veldig skeptisk! Det vannet kom da veldig brått mot beina hennes…… (var litt vind og bølger)! Ho hoppa bakover…..
Men etterhvert gikk det an å vasse litt, og til og med snu ryggen til bølgene for å lukte på noe tang som var skylt opp på stranda!
Vi kosa oss!
Så får vi se når neste del av mine barndomsparadis er i boks!
Idag har jeg vært en liten tur i Ula! Ei stor deilig sandstrand hvor vi var masse hver sommer fra jeg var baby! Mamma pleide å si at jeg vokste opp der med sand i bleia…..
Der står havet rett inn og det er flotte bølger! Vi badet og badet og badet, til vi hadde svømmehud mellom tærne….. eller vi bygde sandslott, samla skjell eller leita etter “perler”!
Det er gode minner…….
I morra skal du få se hva Kira syns om stedet……
Hva er det egentlig som er så fascinerende med rennende vann?
Helt fra vi er smårollinger har vann vært spennende. Vi kaster stein, vi seiler med pinner, vi vasser og plasker.
Som voksen tror jeg det er enten stille rolig vann – bare å sitte og se utover! Eller som her, små fosser og stryk i bekken – vann som klukker og sildrer!
Vann gir uansett ro!
På hytta kommer nok våren ca tre uker seinere enn hjemme! Egentlig ganske greit, for en får jo dobbel dose av alle herlige vårtegn.
Men det er jo noen vår-sysler som bare kan gjøres her langt inni landet – langt fra tettbygde strøk…… en av disse syslene er "pyrring". Brenning av daugrass slik at nytt grønt grass kommer til….. deilig lukt og ordentlig vår!
Og så kommer benker og bord ut så fort snøen har trukket seg litt vekk! Vårfølelsen sitter godt i sjela!
Snart kommer også Emma ut, men det er en annen historie…….
Noe av det vakreste som fins?
Bare "måtte" til nærmeste skau og ta bilder av hvitveis-teppene! Det er nok noe av det som gir mest barndoms-minner og treffer meg mest i hjertet!
Hadde det så morsomt på jobb her på mandag! Plutselig spratt døra opp og den mannlige delen av et vennepar sto der med roser – til meg…..?????? Du kan tro jeg lurte….. men kom til at de sikkert var møe glad i meg og at jeg hadde fortjent det! Hehe…….
Det var da han sa det festlige: "du skjønner – det var 10 kroner buketten på europris, så jeg kjøpte likegodt to til deg også….."! Trudde jeg hadde ledd meg skakk….
Og – moralen er: GODE VENNER ER VIKTIG, OG DE FÅR DEG TIL Å LE!
Det er vel flere enn meg som håper på at isen skal gå på yndlings-vannet?
Er ikke så glad i å fiske, gå på skøyter eller ferdes på islagt vann – selvom isen garantert holder! Rart med tanken på at det er dypt vann under…..
Da gleder jeg meg heller til sommer – varmt badevann og ut og fiske fra båten! Kose meg under en varmende sol…..
Hmmmm….. drømmer meg bort…..
Vi valgte å ikke gå så langt inn i skauen på lørdagens tur! I stedet gikk vi fra hytta og nedover til Grorud, som ligger nord for Siljan! Grusvei som er grei å gå på tross endel søle nå i teleløsninga!
Grorud kapell ble bygget i 1944. Det sies at det er den eneste kirken i landet som ble bygget under krigen med velsignelse fra okkupasjonsmakten (?) Koselig lite kapell som er i bruk en gang imellom!
Og så er det Treschow sitt jaktslott da. Eldste del er bygget i 1887. På bildet nederst skimtes en av de nyere bygningene på "slottet"!
Synes selv bildene ble trolske og litt tøffe…… Hva syns du?
Siden Kira for noen uker siden var 6 år, var det på tide med den årlige veterinærsjekken og de nødvendige vaksiner!
Vi har ikke vært helt fornøyd med klinikken vi har brukt, og denne gangen valgte vi en ny!
Det var fantastiske tre kvarter hos to hyggelige veterinærer! De hadde god tid, og lot en møe stresset Kira få roe seg og snuse! Alt i alt helt perfekt! Gratis forprøver og en god klem fikk jeg også med på kjøpet!
Tusen takk til jentene på Pyramiden Dyreklinikk i Larvik 😄
En veldig grå, tåkete dag møtte meg da jeg våknet i morges. Hvorfor i all verden må det være sånt vær når det endelig er helg? Men – det er bare å komme seg ut i det fri uansett! Jeg fylte sekken med kaffe og noe småtteri som kunne smake på turen, og trasket av sted.
Over skogen på bildet kan jeg vanligvis se over de sju blåner…. det var ikke så lett idag! Men – hva gjør vel det? I bunnen av sekken fant jeg noen gamle tennbriketter og en lighter. Så blei det et lite bål da……
Det er deilig å sitte helt stille og stirre i flammene! Nyte turen og dagen til fulle! Bare være til!
