Kongle-barn

Har ikke sett mange grantrær med slike kongle-barn i år! Dette ene grantreet hadde helt fullt fra nederst til øverst. Treet er gammelt og sikkert ti meter høyt (?)!

Er de ikke lekre i fargen? Flotte farge-klatter i den nå så grønne skauen!

Mai-vær!

Mai er jammen en måned med mye vær… i år har vi til og med opplevd snø-vær!

Igår var det et helt nyyyyyydelig vær – deilig varm sol fra skyfri himmel! Det er perfekt for utejenta meg!

I kveldinga skyet det til,  og i dag bare regner det….. Håper det får regnt fra seg før i morra, slik at vi kan nyte VÅR  dag i solskinn!

Møte med skogtrolla – siste del

Jeg fikk lov til å bli med lille Krølle og storebror til hula. Men det var på en betingelse – jeg måtte ALDRI røpe for noen hvor den er…… Det var ikke vanskelig å love og holde på den hemmeligheten!

Utenfor hula sto selveste bestefar Gamlemose! De to gutta snakket i munnen på hverandre om det de hadde opplevd! Bestefar ga dem hver sin gode klem – han var nok mest glad for at ravnen ikke hadde funnet dem….. det er jo så mange farer som lurer for slike små skogtroll!

Etter en lang og koselig prat med familiens overhode, gikk jeg glad og fornøyd ut av den mørke skogen! Det er slett ikke hver dag jeg har muligheten til å komme så tett på skogtrolla! Jeg kan jo nesten si at jeg blei litt kjent med dem!

Møte med skogtrolla – del 4

Ravnen var nå rett over hodene våre…. Dette var tydeligvis skremmende for lille Krølle! Ravnen sirklet noen ganger rundt, før den satte kursen tilbake der den kom fra. Heldigvis…… lille Krølle var blitt veldig bleik, og han slo følge med meg mot hula der skogtrolla bor!

Da vi var nesten framme, traff vi storebror Grønnmose!  Han var på vei inn i vinterlager-hula med en kurv nøtter! Lille Krølle fortalte om ravnen helt i fistel! De bestemte seg for å dra hjem til hula der de visste at bestefar venta……

……. og det får du høre om i morra!

Møte med skogtrolla – del 3

Jeg gikk innover I den mørke skogen. Høye trær og frisk grønn mose på bakken! Det var mange gamle råtne stubber der, så jeg brukte øynene godt….

Og der – halvveis gjemt i en liten stubbe – var lille Krølle! Han så skikkelig ful ut….. var ikke lett å få snakka med han, for han lo mest!

Plutselig stivnet han til, for vi hørte ravnen komme nærmere og nærmere……. litt ekkelt……

….. og hvordan det gikk, får du vite i morra….