Jeg har jo bestemt meg for å gi dere mer av meg, så…! Det blir på godt og vondt, for det er mye som kan deles!
Jeg har alltid vært en litt forsiktig person….en som ikke stakk seg så veldig fram, en tenker…! Jeg pleier å si at jeg sto bak mamman min til ho ikke var mer…. da var jeg 32!
Uansett, jeg er ikke fullt så blyg som jeg var…! Egentlig er jeg veldig utadvendt blitt! Men så er det den sårheta og alle tankene da….!
Flink-pike-syndromet med at alle skal ha det bra og jeg skal klare alt, fikk en stor sprekk da jeg fikk en fødselsdepresjon da prinsen var nesten ett år! Siden har det vært oppturer og nedturer…. legebesøk, piller (nei takk, aldri mer), og mange samtaler med de nærmeste! Jeg lærte meg å si nei til ting – på en hard måte!
Nå er det stort sett bare de nære ting som setter meg litt ut! Det at jeg føler meg ensom til tider (jada, jeg har valgt det sjøl), og det at jeg faktisk er litt annerledes på mange måter! Takler ikke for mye av noe!
Best å være ute igrunn, som mange ganger tidligere sagt….. og jeg er altså ikke en Duracell-kanin, men bare avhengig av å gjøre noe for å føle meg vel!
Og du…. jeg har det godt altså! Null grunn til panikk! Egentlig godt å ha skrivi det her, psykisk helse er enormt viktig å sette fokus på!
Det aller første vinterbildet i arkivet mitt (det som ligger på MinSky), er dette bildet fra desember 2014! Den første vinteren etter at jeg begynte å blogge….! Akkurat det bildet er nok et yndlingsvinterbilde….. jeg har det i glass og ramme i gangen min….