I vannkanten øverst til venstre i bildet er stedet….. med perfekt utsikt til Naverfjordens bål!
Kun et eldre par å se utenom oss….. det var flere her i "gamle dager"……!
Før var det bål og pølser som gjaldt….. i år er det tørt….. engangsgrill på sikkert sted blei løsningen!
Menyen smakte!
Noen bål ble tent tidlig (og det var bare tre totalt, "ingen" i forhold til barndommens antall…..)! Dette på Lydhusstranda kom på perfekt tidspunkt! I en nyyydelig solnedgang!
En god opplevelse, mimring for meg….. noen tårer for mamma og onkel som ikke er her mer….. høy latter for glade minner som dukket opp underveis!
På hjemveien tella vi StHans-ormer, akkurat som vi gjorde dengang da! Hele 16 stykker ble funnet i år….. ! 🌞🌞🌞
Klart og fint vann – en god innbydelse til bading! Men vi padlet heller litt videre og fant et sted å gå i land for mat og kaffe!
Så dukket jo andeflokkene opp, og tiden fløy!
Plutselig økte vinden noe veldig, og vi skjønte etterhvert at det ville bli umulig og padle tilbake til startstedet…..!
Ingen godfølelse akkurat, og hva skulle vi gjøre? Nå er Hallevannet plassert sånn at det er en vei i hver ende! Heldigvis….. derfor endte vi med å ringe pappa’n min – og spurte om han kunne plukke oss opp i nordenden og kjøre oss tilbake til bilen i sørenden! Var så vidt vi klarte å padle oss nordover i vinden….!
Og moralen på det hele….. vel, er det vind nok, så er det ikke feigt å droppe eller avbryte kanoturen raskt! Så lærte vi det….. og alt gikk jo heldigvis bra!
