Jeg tror det er bare meg (og noen få med alder 70+) som går med brodder nå når det er glatt! Jeg går jo tur hver eneste dag, og tør ikke å gå uten brodder på glatta! Forrige søndag var det isete i gatene, og jeg møtte mange andre som gikk tur…. dvs de kreket seg bortover – det var ingen av dem som hadde utstyrt seg med pigger under skoa……
Ok – hva er mest flaut, syns du? Å brekke et bein eller et håndledd, eller å bli sett som trygt gående 45-åring med brodder? Jeg er ikke i tvil om hva jeg ville vært mest flau for iallfall….. har man passert 25, så er man vel ikke like spretten om beina “løsner” fra bakken!
Stakkars lille harepus….. sporene vitnet om at reven hadde vært etter den fram og tilbake, fram og tilbake. Ikke lett å vær den som blir jaktet på! Lenger borte i skogen hadde det vært kamp, noen dotter av harens pels lå igjen i snøen….. tror likevel haren overlevde – ingen rød snø å se……
Går vel i grunnen bare an å spise ute – for det er vanskelig å knekke uten å søle! Er best å kjøpe dem i løs vekt, da har man bedre kontroll på størrelse og kvalitet! De vi hadde nå i helga var bare knøttsmå og ikke så veldig gode…..
Så var det tid for litt egen-skryting igjen…… i starten av måneden håpet jeg på å ro i land et snitt på 10000 skritt pr dag i januar. Som dere ser har jeg vært møe flinkere enn det…… snitt på 13104…… ok – litt stolt, da!!!
Så kom det snø igjen, selvom yr.no meldte sol……. hmmmm…… men det er vel ikke noe å gjøre med? På dagens første tur, piska snøen meg i ansiktet. Det var iallfall forfriskende!
Jammen ble det truge-tur idag. Det er sjelden snøen er så tettpakka allerede i januar – det er for slitsomt å truge dersom det er løs-snø! Vi gikk til bålplassen, og hadde med både mat og drikke, sjokolade, mandariner og peanøtter med skall!
Nå er den deilige helga her, og her ser dere været som jeg ønsker meg! Det spørs vel om det går i oppfyllelse, men…….. Det er lov å håpe! Og værmeldinger og yr.no har jeg ikke særlig tro på – jeg får se ut vinduet når jeg våkner i morra!
Uansett blir det en tur av et eller annet slag i morra! Med en sekk med kaffe, saft, mat og litt godis (da jeg var liten, fikk jeg “bensin” i form av kvikklunsj for å orke lenger). Fortsatt må jeg ha bensin-pause på lange turer…… Da orker jeg uendelig mye mer !!!
Håper flere av dere får vært på tur i helga – nyt dagene!
REAL turmat er tingen når jeg har lyst på noe ekstra godt på tur. Det finnes mange gode varianter, men min favoritt er viltgryte. I tillegg er både lapskaus og storfegryte velsmakende. Mine to unger elsker torskegryta, og de anbefaler da selvfølgelig den. Frokostblandingen smaker som rene desserten….. mmmmmm…..
Det du trenger å ta med, er en pose mat og en halv liter vann. Og glem for all del ikke kjelen som vannet skal varmes i – på bålet selvfølgelig. (har glemt kjele noen ganger……. ergerlig…..). Du kan jo selvfølgelig ha varmt vann på termos også! Maten lager seg selv: du fyller varmt vann i posen, rører, og lar det hele trekke i 10 minutter. Så er det bare å nyte………
Dessverre er posene dyre, spesielt dersom du kjøper i en sportsbutikk. Det lønner seg å sjekke på nettet hos XXL eller Magasinet – der er det bedre priser! Og så må man jo koste på seg litt ekstra innimellom…….
Det er vel slik som dette norsk vinter skal se ut? Kan ikke skjønne hvorfor værgudene ikke får bestemt seg…… idag øser regnet ned! Det er jo liten vits i å få snø og måke seg utslitt, når det bare regner bort få dager etter…… jaja, jeg har lært at man får som fortjent….. hehe!
Nå har vi da kommet til sporene etter skogens konge! Elg er etter min mening det mest elegante dyr en kan se i skauen. De løper alltid lett i bratt-terreng, opp som ned! Jeg har vært så heldig å se elg med jevne mellomrom når jeg har vært på tur, men som oftest er det korte glimt mens de løper skremt i vei!
Men….. jeg har nå en god historie som jeg stadig blir minnet på:
Jeg og en kamerat var på skautur, og hadde akkurat vendt nesa hjemover etter en bål-rast! Vi gikk på en smal sti gjennom en tett skau! Brått sto vi ansikt til ansikt med to par STORE øyne! To elgkuer……. Jeg ble det vi kan kalle livredd, og smatt bak en halv meter høy gran – hva hjalp vel det??? Kameraten sto med kamera rundt halsen – uten å røre en finger……. Elgkuene snudde om og løp nedover ei myr, og få sekunder etter dukket det opp en elgokse som satte etter dem! ET FANTASTISK SYN……. Etter å ha sett oss over skuldra hele veien hjem, fikk vi oss en god latter av den ganske så klønete håndteringa av situasjonen!!!
