Ok – er det kulere å være påkjørt enn å gå med refleks?????????
Det er så utrolig mange – både ungdom og voksne – som går helt mørk-kledde rundt i mørket! Umulige å se når man kjører bil, iallfall før man er en meter fra…. Da er det litt seint om det skulle være behov for å få stoppa bilen……
Kira og jeg har ALLTID refleks om kvelden – vi er tøffe, vi!
Ha en super kveld, her er det klart for kveldstur!
Du vet at det snart er vår når…….:
– været skifter mellom sol, sludd, snø, regn i løpet av en time……
– gammel lyng og grass titter fram fra snøen…..
– alle veier er dekket av strøsand, til ingen nytte lenger…..
– det er maur på kjøkkenet (allerede…. grøss….)
– du slipper å ta på vintersko for å fyke ut en tur i lunsjen…..
– fuglene synger tittitu……
– det er lyst både på vei til og fra jobben…..
Jeg elsker alle små vårtegn…..
Nyt dagen!
Som dere alle har skjønt tidligere, så er jeg mer enn normalt glad i å gå på truger….. på lørdag var vi på tur, og denne gangen “besteg” vi Damkollen! Vi pleier å gjøre det med jevne mellomrom, bare for å sjekke om vi har blitt noe sprekere, eller iallfall om formen er intakt….. hehe!
Det gikk faktisk lettere enn før – det er rimelig bratt, og bare oppover. Bålplassen ligger nede ved den smale snøstripa til høyre i bildet….. jeg knipsa bildet vel 30 meter fra toppen, da vi var på vei ned igjen……
Så – vi var faktisk rimelig stolte av oss sjøl, altså……… 🙂
God kveld til dere……
Våknet med et brak klokka ti over fem i morges. Det blåste tullinger ute, og et eller annet smalt veldig……. gløtt på gardina, og så at det regnet i tillegg…… verre kan det ikke bli, tenkte jeg!
Men der tok jeg jammen feil. ….. Etter noen timer begynte det nemlig å snø, og med varmegrader i tillegg, er det rimelig klissete ute! Men – som før sagt – det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær (og skotøy). Så nå får jeg virkelig prøvd mine nye goretex-vinter-sko! Jeg er klar for den vanlige kveldsturen!
En nydelig dag! For meg som har vært i snøen noen dager, var det så veldig vår som møtte meg her hjemme. Så herlig…..
Her ser dere Kira ved “Kloden” – et kunstverk av Carl Nesjar som står i parken ved Larvik Bibliotek!
Snart er helga over, men oppladinga har vært perfekt!
På bildet ser dere skogtrolla utenfor hula de bor i – etter en blåbærtur!
Her kommer tipset til søndagstur:
1. Les historien om lille Krølle for de håpefulle.
2. Pakk sekken med pølser, kakao, kaffe og kvikk-lunsj og sett kursen mot en skau uten snø.
3. På turen skal øynene brukes flittig. Det er i områder med masse grønn mose det må jaktes….. Det må letes etter huler der trolla bor…. små bekker med små fossefall (=trollas dusj)….. små vannpytter (=trollas badekar)….
4. Når det store bålet til pølse-steking skal tennes, må det lages bitte små pinne-bål (akkurat som trolla lager)….. og det kan bygges huler av grønn mose…..
Det er bare fantasien som setter begrensninger.
Jeg har vært på utallige turer med mine unger, fra de var 6 og 9 år. Vi har brukt masse tid på å oppdage troll-huler, og vi har granska mange små bekker som renner gjennom grønn mose – på jakt etter badeplasser….. Det er bygget mange mose-huler, og ikke minst har ungane brent mangt et mikro-pinne-bål mens historier om lille Krølle har blitt fortalt – i mange versjoner.
Lykke til, og god tur ut! Kan (nesten) garantere full klaff og store vanskeligheter med å forlate skauen igjen 🙂
Det blei en lang tur igår, siden menneskene gikk 15000 skritt, så gikk vel Kira sikkert 60000 skritt. Da blir små poter slitne, og det er nydelig å ligge rett ut på saueskinnet i den varme sola.
En litt treg start idag, men nå er vi klare for trugetur! Nydelig vintervær!
🙂
Skogtrolla går og leter etter lille Krølle, og storebror går der han selv ville vimset ivei…… Han prøver å se på bakken etter små-spor, og han synes kanskje han kan se noen kjente spor i den bløte jorda. De små spora leder bort til toppen av lia (den som er fire meter høy, vet du). Storebror klør seg i hue og tenker lenge – kanskje han har rullet ned her? Han bestemmer seg for å gå og se….
Storebror tusler forsiktig ned lia. Det er vondt å gå der, med mye kvist og tuer! Og vel nede kan han ikke se noe til Krølle! Det er jo i grunnen ikke så merkelig, for han står jo bak den steinen som Krølle ligger innunder…. Plutselig kommer storebror på at røyskatten bor rett her borte bak den tredje grana. Uff uff, han roper igjen så stille som mulig så ikke røyskatten kan høre ham, men han får ikke noe svar!
Under steinen våkner Krølle sakte opp, er det noen som roper? Han setter seg opp litt forvirret og lurer på hvor han er, og hvor de andre er…… Han er veldig redd og lei, og tårene kommer fram i øynene hans. Men – mens tårene triller i strie strømmer, kommer storebror rundt steinen. Og lille Krølle blir så glad, han løper bort og tar et godt tak i hånda til sin redningsmann. Han forklarer fort hvordan han havnet der, alt om sommerfuglen og om hvor trøtt han var.
Storebror klemmer ham lenge, og minner ham på at han ALDRI må gå så langt vekk fra de store. Det er så mange farer i skogen for små skogtroll! Storebror sier at de skal finne de andre, og så går de fornøyde hjem alle sammen. Med seg har de masse nøtter, og det viktigste av alt; de er alle samlet.
Vel hjemme lager mamma mat, og mens de spiser forteller pappa om langturen de snart skal ut på. De skal gå helt til Raubern, og da må de gå forbi minst 700 grantrær!
Så krøller de seg sammen under teppene sine, alle som en! Og drømmer om alle dagens opplevelser!
Og snipp, snapp snute – så var DET eventyret ute!
Å så deilig…… det er HÆLJ! Og det fine været roper på meg – ut på tur!
Det skal bli deilig å bare være……. glemme stress og mas!
Og i kveld kommer siste del av historien om lille Krølle 🙂
Igår sluttet del 3 med at lille Krølle sovnet, mens de andre var så opptatt med plukking at de helt glemte han……
Etter en lang stund, blir de sultne. Mor Reinmose finner fram åtte multer hun har plukket tidligere, de ligger i et lite tøystykke. Hun legger alle multene ut på bakken, og de spiser dem sakte sammen med barkbiter som far Skjeggmose har funnet. Et herremåltid for skogtrolla!
Etter en god hvil, sier bestefar at sekkene er så godt som fulle, men at de må plukke med seg alt de kan bære av deilige nøtter. De reiser seg opp for å gå til neste hasseltre, og nå endelig oppdager de at Krølle er borte…. Bestefar lurer veldig på hva den lille vimsekoppen har funnet på nå, og de blir engstelige når de tenker på alle fiendene de har i skogen! Det er jo som vi vet både rev og ravn der, og de har sett både røyskatt og ørn tidligere!
Så de går hver sin vei mens de roper på lille Krølle. Han hører selvfølgelig ingenting der han ligger i sin dypeste søvn!
Bare noen meter fra der Krølle ligger og sover, leker røyskattungene. De hopper og spretter rundt….. plutselig stopper de opp og snuser – de kjenner ei lukt de ikke har kjent på lenge! De lurer veldig alle tre…….
Men lukta de kjenner er bare lukta av rådyret som går og beiter borte i skogkanten. Og heldigvis roper røyskattmor at det er mat. Alle ungene løper tilbake til hiet, som ligger bak den tredje grana! Lille Krølle merker ikke noe, han snorker videre….
Imens er de andre skogtrolla opptatt av å lete etter ham. De blir reddere og reddere……….
Siste del kommer i morgen……. spennende……
