Jeg fikk lov til å bli med lille Krølle og storebror til hula. Men det var på en betingelse – jeg måtte ALDRI røpe for noen hvor den er…… Det var ikke vanskelig å love og holde på den hemmeligheten!
Utenfor hula sto selveste bestefar Gamlemose! De to gutta snakket i munnen på hverandre om det de hadde opplevd! Bestefar ga dem hver sin gode klem – han var nok mest glad for at ravnen ikke hadde funnet dem….. det er jo så mange farer som lurer for slike små skogtroll!
Etter en lang og koselig prat med familiens overhode, gikk jeg glad og fornøyd ut av den mørke skogen! Det er slett ikke hver dag jeg har muligheten til å komme så tett på skogtrolla! Jeg kan jo nesten si at jeg blei litt kjent med dem!
12 kommentarer
Så mosomt. Nå har jeg leste det hele. Skriver du masse? Jeg liker sånne eventyr og lager noen selv rett som det der også!
veldig hyggelig historie,og jammen har du hyggelige turer i skogen din 🙂
Tusen takk for det 🙂 skriver noe innimellom. … er et langt eventyr om trolla i februar – bloggen! 🙂
Takk for det 🙂 koselig sagt 🙂 🙂
Koselig historie var det <3<3 Fine troll du har 🙂
Tusen takk <3 syns de er litt skjønne 🙂
Koselig avslutning på en fin historie 🙂 Så det nydelig bildet ditt av vann også :)))
Tusen takk for pene ord :-)))))
Kjekk historie, igjen 🙂
Takk skal du ha – koselig sagt! :-)))
Det var da en koselig, liten hule de hadde da.
Kjempe-koselig 😉