Tusen takk, onkel…..!

Dette innlegget har jeg skrivi oppe i hue mange ganger….. men forkastet det like mange ganger….! Dette er spesielt for meg!

Innlegget om verdens beste onkel – han som alltid hadde tid til småpikene sine (søster og meg)! Idag er det nøyaktig halvannen måned siden han døde – 86 år gammel! Han hadde ingen barn og hadde aldri vært gift…. han var lissom VÅR!

På bildet over ser du ham som 21-åring, sammen med mamma mi og morfar! Kjekk kar…… i 1952!

Bonde, idrettsmann og trekunstner! Jobba på jorda og i skauen. Trena mye og var god i langrenn og orientering! En mester i å se kunst av små pinner, stein og annet ute i naturen!

Sitte på fanget og snakke med "ontel Nut" var alltid kos! Han hadde tid og var alltid interessert! Det var stor stas…..!

Vi vokste opp med han rett i nærheten – Han bodde bare en drøy kilometer unna. Vi tilbrakte ukentlig timer hos han mens mamma vaska huset hans! Det var dealen deres: ho vaska, og han hogg ved til oss som betaling for jobben.

En stor overraskelse for lille 4 år gamle frkutifriluft den dagen det sto en tråtraktor og venta på onkels gård! Det var sååå stort…..! Ikke rart det var onkel med stor O!

En litt eldre meg sammen med onkel – en av utallige julaftener som vi feira sammen!

Da mine unger kom, blei han besteonkel for dem(istedenfor bestefar som han aldri kunne bli)!

Det er så rart at han ikke er her lenger! Savnet er enormt!

Vi hadde så mye felles…. humoren…. humøret….. psyken….. den gode praten….. gleden av å være ute…. trene…. lage ting…..! Vi var to alen av samme stykke, han og jeg!

Og som jeg sa til ham den siste dagen vi prata sammen…..:
Tusen takk, onkel…..!

30 kommentarer

Siste innlegg