Bare 38 år etter, men……!

Dette er dagen da jeg skulle gjenoppleve leirskolen i 6.klasse…….! Vats Leirskole – noen få mil fra Ål

Joda, jeg hadde fått vite at stedet var nedlagt for endel år siden, men….. oida….

……helt falleferdig….! Trist og rart, men greit å ha sett det igjen da! Etter drøyt 38 år har jo jeg blitt gamlere og mer forfallen, au….. hihi…..!🤪🤪

16 kommentarer
    1. Det å være vitne til tidens tann kan være litt vondt. Men litt overraska over gardinene i vinduet. Akkurat som di gikk ut en dag og glemte å komme tilbake.

    2. Så trist at de ikke kan beholde bygningene – vedlikeholde de…….. Vi vedlikeholder jo oss selv som bare det!!!! hihihi

      Gøy å se steder hvor man har vært i sine yngre dager da.

      Det rareste jeg vet, er å komme tilbake til Stavern, og se folkehøyskolen jeg gjekk på som 16,5 år ung jente….. Det er som om det er i et annet liv. Litt vemodig liksom 🙂

      klem

    3. Det gjør vondt å se sånne bygninger forfalle. Men minner forfaller ikke… De er der, kanskje av og til i dvale. Men når de dukker opp, våkner til liv igjen – av ditt besøk der som nå. Da skinner de på en måte som er helt utrolig 😀 Takk for en flott beretning 🙂 Klem

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg