Nå har jeg virkelig fått en utfordring altså….! Frodith vil at vi skal skrive om bildet under….. og jeg prøver likegodt, jeg….! Utfordringer er gøy!

Hun sto der på toppen av trappa. Hele livet hadde hun bodd i det nå knirkete, gamle huset!  Beina var ikke så glad i trapper lenger, men alt gikk greit om hun bare tok det med ro!

Mens hun tok et trinn av gangen, kom minnene strømmende….!

Hun husket alle gangene hun hadde susa nedover det blanke, glatte rekkverket. Og alle de samme gangene som mot hadde blitt sur fordi hun gjorde akkurat det….!

Hun husket alle gangene hun og broren løp om kapp opp trappa. De gjorde det alltid…og hun tapte kappløpet hver gang…!

Hun husket den gangen hun skled på toppen og ramla ned endel trinn. Rumpa ble både blå, grønn og gul, men hun brakk iallfall ikke noe…!

Dyrebare minner!

Så var hun nede, og hun tuslet ut på gata og over til parken for å nyte vårsola!

❤️