Man er avhengig av at en befinner seg i ens rette element. Gjør man det, står en fjellstøtt uansett hva som måtte komme. I motsatt fall, derimot, så knekkes en fullstendig!
Selv har jeg min ‘super-power’ i det å kunne stå i enhver diskusjon uten hverken å la meg ‘skremme’ til taushet eller valses over ved hjelp av hersketeknikker. I slike settinger, er jeg rett og slett uangripelig!
Men på den annen side, så fikser jeg overhodet ikke settinger som innebærer å be om noe! Så galt er det faktisk at jeg aldri hadde klart å troppe opp på nav i anledning permisjonen om jeg ikke hadde fått med meg ei fra psykologtjenesten! Det er med andre ord helt krise *hehe*