Ja, de var innafor et gjerde, men kom mot oss i fint driv straks vi stoppa opp for å kikke!
Mulig de øyna et håp om en godbit eller to? Men vi var bare opptatt av å fotografere……..
Nysgjerrige var de iallfall! Spesielt "sjefen" for gjengen…..
Et koselig portrett av han (eller hun….) blei det jammen også! Resten av gjengen holdt seg respektfullt på avstand imens – en tydelig rangordning som kom til syne?
Det snødde jammen tett igår! Det var likevel ganske så deilig, bare en kom igang! Gikk mye oppover og etter mye nedover, og så kom varmen krypende…..!
Innimellom snødde det så tett at det piska i ansiktet! Så snødde det så lite at vi trodde det skulle lysne og klarne av!
Det blei en strabasiøs tur….. har vel aldri klatra så mange ganger over gjerder i løpet av en tur… Har vel heller aldri klatra over – eller under – så mange trefall som igår….
Det var uten tvil en morsom tur, med "niste": kaffe og sjokolade!
Rett og slett deilig å komme hjem etter nesten fire timer i snø og "kaos" – 14000 skritt rikere!
Men – det var nemlig ikke gitt at disse beina skulle bli så spreke og sterke:
Da jeg var mellom 10 og 11 år, begynte jeg nemlig å halte…… det verket i lysken, noe var galt!
Sykdommen hadde et langt og vanskelig navn, men enkelt fortalt så var det vekstskiva under hoftekula som løsnet! Jeg ble operert og fikk satt inn nagler….. i begge hofter til og med!
I allfall i tyve år etterpå, hadde jeg veldig mye vondt! Det var også helt slutt på løping – ikke så moro i ungdomsåra!
Naglene sitter der ennå, de grodde fast! Og som en lege for noen år siden sa: …. helt bra blir du aldri!
Men – der tok han jammen feil, for frøkna er sprekere enn noengang, selvom ho snart er voksen, hihi….. Opp på fjell og ned i daler, inn i de dype skoger…….
Med stor takknemlighet og ydmykhet, så fortsetter jeg å gå og gå! Det er en stor gave å kunne gjøre det man ønsker!
