Mulig de øyna et håp om en godbit eller to? Men vi var bare opptatt av å fotografere……..
Nysgjerrige var de iallfall! Spesielt "sjefen" for gjengen…..
Et koselig portrett av han (eller hun….) blei det jammen også! Resten av gjengen holdt seg respektfullt på avstand imens – en tydelig rangordning som kom til syne?
Innimellom snødde det så tett at det piska i ansiktet! Så snødde det så lite at vi trodde det skulle lysne og klarne av!
Det blei en strabasiøs tur….. har vel aldri klatra så mange ganger over gjerder i løpet av en tur… Har vel heller aldri klatra over – eller under – så mange trefall som igår….
Det var uten tvil en morsom tur, med "niste": kaffe og sjokolade!
Rett og slett deilig å komme hjem etter nesten fire timer i snø og "kaos" – 14000 skritt rikere!
Men – det var nemlig ikke gitt at disse beina skulle bli så spreke og sterke:
Da jeg var mellom 10 og 11 år, begynte jeg nemlig å halte…… det verket i lysken, noe var galt!
Sykdommen hadde et langt og vanskelig navn, men enkelt fortalt så var det vekstskiva under hoftekula som løsnet! Jeg ble operert og fikk satt inn nagler….. i begge hofter til og med!
I allfall i tyve år etterpå, hadde jeg veldig mye vondt! Det var også helt slutt på løping – ikke så moro i ungdomsåra!
Naglene sitter der ennå, de grodde fast! Og som en lege for noen år siden sa: …. helt bra blir du aldri!
Men – der tok han jammen feil, for frøkna er sprekere enn noengang, selvom ho snart er voksen, hihi….. Opp på fjell og ned i daler, inn i de dype skoger…….
Med stor takknemlighet og ydmykhet, så fortsetter jeg å gå og gå! Det er en stor gave å kunne gjøre det man ønsker!
